tanker

sorg


foto: meg

Det er vanskelig finne ord. Det er s vondt. Og som de fleste andre, gr mine tanker og dypeste medflelse til de prrende, srede, omkomne og etterlatte. Hele Norge grter.

Og aldri fr har jeg vrt stoltere av vre norsk. Det er en merkelig blandet flelse. Jeg synes det er utrolig dumt at jeg ikke kunne vre med g i fakkeltoget i Stavanger i dag, fordi vi fly hjem sent i dag. Det er fint se hvordan folk str sammen. Det fles merkelig blogge om annet n, s jeg tror jeg lar det vente litt med det.

N m alle ta vare p hverandre.

alle mennesker heter egentlig noe annet

# jeg har ikke gjort s veldig mye annet enn springe rundt med kamera. knipset bilder av gardiner, av pappa, og av farmor sine hender. sm blomster og masse merkelige skruer i naustet til farfar. snart kommer maren bort og jeg gleder meg til alle de fine bildene vi skal ta sammen. kanskje jeg kan skjerpe meg litt p den der """"moteblogger""""" tingen ogs. kanskje

# s leser jeg mange bker. melon i skl foran huset og vt hundensnute p fanget. kjpte Mengele Zoo av Gert Nygrdshaug fordi jeg hrte den var bra. og Bernard Hvals Forsnakkelser av Lars Saabye Christensen, fordi den var fin p coveret og handler om en fyr med tvangstanker som er best med de dde. litt kult, og den gleder jeg meg til begynne lese. kanskje vi m snakke litt mer om litteratur p bloggen fremover (?)

# jeg savner de hjemme. punktum. det gjr vondt. men s blir de fint se dem igjen, sant.

# tenke. vre her fr meg til tenke veldig mye ogs. p at jeg en gang var seks r og satt p gulvet p det samme rosa kjkkenet som jeg spiser frokost ved n, og pakket opp en gul morgenkpe i bursdagspapir. og p andre ting. som er fint og trist. jeg vet ikke jeg, kanskje jeg egentlig ikke tenker i det hele tatt. det er merkelig. det er s merkelig stille.


foto: meg

her str tiden nesten stille.

kikke ut en gang i blant, kanskje

Mnen lyser, som en refleks. Og jeg gr p en kule som svever midt i noe, som er ingenting, og samtidig alt. Og det er stjerner som er andre planeter hvor det kanskje gr noen og tenker at de gr p en kule som svever midt i ingenting.Jeg er en del av noe stort, som bygger p noe fint, uten noe egentlig forml. Men det lyser. Sterkere enn noe annet.

Jeg hadde en morfar som het Henry, og en mormor med gr mormorkrller og perler rundt halsen, hun het Alette. Og hvor er de n? Kanskje ingenplass, midt i alt. Og i meg. Og i blomster, og lyset og mnen. Kanskje jeg hadde likt Henry, kanskje ikke. Men han hadde fine bestefarbriller og snn typografimaskin som han skrev fine ting med, sikkert. Jeg tror han er lys, n.

Det er fint leve. Bare se opp, og husk at du egentlig ser ut. Ut i alt. Ut i ingenting. Se s fint.


kilde: vetikke, tumblr en plass




hits